Lyric Unnagjort

StrÅler fra en sol
tegner trÖr i vind pÅ veggen,
rÛr dem, og de blekner bort.
EnnÅ kan du hÛre
blodet banke i ditt Ûre.
Hjertet slÅr sÅ rart og fort.
Bare dette brevet:
At du nektet ham Å leve,
og han vil ha det
unnagjort.

Skyggen i din seng trekker
hurtig hÅnden til seg,
men avstanden er litt for kort.
Han som tente flammen
tok seg kaldt og kraftig sammen
og gikk og fikk det
unnagjort.

Han sa han alltid dro fra dem
han ble for glad i.
Han sa han alltid lengtet etter
noe nytt.
Han kunne le, han kunne grÅte,
men han viste aldri nÅr han var
seg selv.
Og sÅ: Far vel.

Stillheten er stygg. Du lytter etter
skritt i trappen eller knirking fra
en port.
Om du kunne skrike,
som da du var liten pike
nÅr du hadde gÅtt deg bort!
Men han har bare fÅtt deg,
og du har bare falt og slÅtt deg.
Dermed er det
unnagjort.

Han sa hver bolig ble en borg
med lite lys i.
Han sa at frihet var en uke i
hver by.
Du sÅ ham gi, du sÅ ham kreve,
og du ga deg selv og alt han
ville ha
og lot ham dra.

Sorgen skaper sang - som de glade
gjerne synger
for Å jage sorgen bort.
Selv den minste krise
blir en linje til en vise.
Alt mÅ skje sÅ varmt og fort.
Og nÅ er sangen ferdig.
Den er pikens skjebne verdig.
(Og) han har kalt den:
Unnagjort.